Denne la strenge begrensninger på Irans atomprogram, slik at fremstilling av atomvåpen i praksis ville bli umulig. Til gjengjeld ble de økonomiske sanksjonene mot Iran opphevet. Avtalen ble hyllet av mange, ikke minst i Iran der utsiktene til en bedret nasjonaløkonomi nå økte betraktelig. De konservative i landet var imidlertid skeptiske, og mente man ikke kunne stole på USA som avtalepartner.
Hvordan kan Iran ta hevn uten å utløse storkrig? På TV
Iran – USA på TV & Live Stream - tid, kanal | - TVkampen.com
Under opptøyene i Iran november 2019. Foto: Fars News Agency/Wikimedia Commons (CC BY 4. 0). I november opplevde Iran de største opptøyene siden revolusjonen i 1979. De gjenopptatte sanksjonene hadde lagt ytterligere press på iransk økonomi, og regjeringen så seg nødt til å kutte i subsidieringen av drivstoff. Iranere i hele landet våknet til en økning i bensinprisene på om lag 50%, og mange hadde ikke råd til å fylle bensin.
USA - Iran: - Det blir en sensitiv kamp - TV2
Nytt håp for atomavtalen? Tre år etter at Donald Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran, har nye samtaler tent håp om at avtalen kan reddes. Skrevet av Kathinka Bratberg. Oppdatert av Hannah Raake Siden 1979 har Iran og USA hatt et fiendtlig forhold. Her brenner demonstranter i Teheran det amerikanske flagget i 2018. Foto: Masoud Shahrestani/Wikimedia Commons (CC BY 4. 0). Etter at tidligere amerikansk president Donald Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran i 2018, har situasjonen mellom de to landene flere ganger vært på nippet til krig. I januar 2021 inntok imidlertid en ny amerikansk president Det hvite hus. Joe Biden gjorde det tidlig klart at han ønsket at USA skulle gjeninntre i avtalen.
I tillegg har en våpenembargo gjort at store deler av Irans forsvar er svært utdatert. Dette er en av hovedårsakene til at Iran har satset mye på asymmetrisk krigføring og støtte til opprørsgrupper i naboland. USA har siden 80-tallet vært bekymret for Irans innflytelse og interesser i Midtøsten, men det er allikevel landets atomprogram som har skapt mest hodebry.
Da USA støttet Irak under Iran-Irak krigen på 80-tallet satte det spikeren i kisten for forholdet mellom de to tidligere allierte. Atomprogram og sanksjoner Allerede i kjølvannet av Den iranske revolusjonen innførte USA sanksjoner mot Iran. FN fulgte etter først på 2000-tallet, grunnet bekymring for Irans atomprogram. Sanksjonene har i all hovedsak rammet iransk oljeeksport. 80% av landets eksportverdi er tilknyttet olje, og sanksjonene har dermed halvert landets potensielle inntekter og skapt økonomisk krise i landet.
Iran startet sitt atomprogram på 1950-tallet, paradoksalt nok med støtte fra sin daværende allierte USA. Etter revolusjonen i 1979 ble atomprogrammet satt på vent, men på 1990-tallet ble det gjenopptatt med russisk hjelp. I 2010 ble Irans første kjernekraftverk, Bushehr, åpnet. Et Iran utstyrt med atomvåpen ville utvilsomt endre den allerede skjøre maktbalansen i regionen. Flere land var derfor, med rette, bekymret. I 2011 fastslo FNs etterforskere at ryktene stemte, og strenge økonomiske sanksjoner ble innført. Atomavtalen Utenriksministrene til Frankrike, Tyskland, EU, Iran og Storbritannia, i tillegg til diplomater fra Kina og Russland, annonserer JCPOA i 2015. Foto: United States Department of State/Flickr (offentlig eie). I 2015 ble atomavtalen JCPOA (Joint Comprenehsive Plan of Action) fremforhandlet mellom Iran, USA, Russland, Kina og EU.
Iran på sin side har skapt et nettverk av innflytelse i Midtøsten ved å bygge opp, finansiere og bevæpne ulike sjiamuslimske grupperingen i nabolandene. Hizbollah i Libanon og houthiene i Jemen er de mest kjente. At Iran også nyter stor grad av kontroll og innflytelse over sunnimuslimske Hamas på Vestbredden, illustrerer landets mektige rolle i regionen.
Siste fra fotball-VM i QatarBT MagasinetSportØkonomiMeningerKulturDirekteLokaltØkonomiInnenriksUtenriksTrafikken direkteNyheter direkteNyheterLokaltØkonomiInnenriksUtenriksTrafikken direkteNyheter direkteMeningerDebattKommentarLederSkriv innleggKulturRestaurantguideKulturguidenDet skjerFilmMusikkLitteraturRepublikkenSportFotballBrannBallsparkSprekBT På banenBT MagasinetFolk i vestE-avisPodkasterHva skjeddeNokon må gåBallsparkNålebyenExodusSnarveierSøk i e-arkivBedriftsrobotenBT ButikkBT InvitererBoligsalgDødsannonserMinneordNyhetsbrevWebkameraTegneserierHjernetrimKryssordMini-kryssSudokuValget 2021A-MagasinetBallsparkBedriftsrobotenBergens BesteBoligBoligsalgBrannBT ButikkBT InvitererBT FordelBT LyttBT MagasinetBT MeningerBT På banenDebattDet vi lever avDødsannonserE-avisE-arkivExodusFilmFolk i vestFotballFrode ThuenHåndballInnenriksJorden Rundt med «Statsraad Lehmkuhl»KommentarKorona direkteKoronakrisen i tallKulturKulturguidenLederLitteraturLokaltMinneordMusikkNokon må gåNyhetsbrevNyheter direkteNæringslivet direkteNålebyenRabattkoderRepublikkenRestaurantguideSkriv innleggSportSprekStoltzekleiven oppTegneserierTrafikken direkteTVUkens MarvinUtenriksValget 2021VinWebkameraØkonomiBli abonnentMin sideMitt fordelskortBT FordelTips ossKundeserviceAnnonseringAnnonsering bedriftBedriftsabonnementNyhetsbrevPersonverninnstillingerPublisert: Publisert: 18.
Iran - USA • VG Live
I regjeringens sted, ble den vestlig-vennlige sjahen (kongen) styrket. Dette sørget for et tett samarbeid fram til revolusjonen i 1979. To amerikanske gisler i forbindelse med okkupasjonen av USAs ambassade. Foto: ukjent/Wikimedia Commons (offentlig eie). Under revolusjonen ble sjahen ble styrtet. Forholdet mellom Iran og USA nådde et bunnpunkt under revolusjonen da iranske studenter stormet Den amerikanske ambassaden i Iran. 66 amerikanske borgere ble holdt som gisler i 444 dager. I senere år har det dårlige forholdet mellom landene blitt forsterket av at de har støttet ulike parter i det kompliserte lappeteppet av konflikter og aktører i Midtøsten. USAs nærmeste allierte i regionen er i dag Saudi-Arabia og Israel, land som oppfattes av Iran som direkte fiender.
På 1800-tallet så Iran på USA som en motvekt til Storbritannias og Russlands økende kamp om innflytelse i Midtøsten. I 1951 ble imidlertid Mohammed Mossadegh valgt til statsminister i Iran og han igangsatte en nasjonalisering av oljeforekomster tidligere kontrollert av vestlige selskaper. Frykten for at Iran beveget seg vekk fra Vesten bidro til at USA og Storbritannia sammen arrangerte et kupp som styrtet den demokratisk valgte regjeringen i Iran.
Nytt håp for atomavtalen? - Folk og Forsvar
En kjent taktikk fra lederne i autoritære regimer når borgerne gjør opprør, er å samle folket om en ytre fiende. Kanskje ikke overraskende gikk det derfor ikke lang tid før spenningene med USA nådde nye høyder. Den 27. desember 2019 ble en sivil amerikaner drept i et iransk rakettangrep mot en amerikansk militærbase i Irak. USA svarte med et luftangrep den 29. desember mot baser i Irak og Syria. Totalt 25 irakiske militskrigere tilknyttet Iran mistet livet. På nyttårsaften ble Den amerikanske ambassaden i Baghdad angrepet av irakisk milits.
USA ga Iran skylden for å ha organisert og støttet angrepet på den amerikanske ambassaden, og advarte mot fremtidige reaksjoner. Nær krig Den 3. januar ble den mektige iranske generalen Qasim Soleimani drept i et amerikansk droneangrep på flyplassen i Iraks hovedstad Bagdad. Målet skal ha vært å sette en stopper for fremtidige iranske militæraksjoner ledet av Soleimani mot amerikanske eller vestlige styrker.
Tirsdag 6. april møttes partene til det som har blitt beskrevet som «konstruktive» samtaler i Wien i Østerrike. Men, den nyopprettede dialogen er likevel ikke uten utfordringer. Håpet er imidlertid at samtalene kan føre det anstrengte forholdet mellom USA og Iran tilbake på rett kjøl. Forholdet mellom USA og Iran Selv om det kan virke sånn om man har fulgte nyhetene de siste par årene, har ikke Iran og USA alltid vært fiender.
TV 2 Nyheter - Iran har varslet hevn mot USA etter drapet...
Mer USA-tv til Iran - Journalisten